Te har fulgt menneskene gjennom historien fra den spede begynnelse som kinesisk medisin for over 1000 år siden, gjennom japansk kultur og den britiske overklassen og etter hvert til alle og enhver. Te er i dag den mest konsumerte drikken i verden etter vann. Da er det kanskje feil å si at te begynner å bli trendy, men interessen for ulike typer te er derimot stigende.

Kaffe har definitivt hatt sin revolusjon i Oslo. Såkalte hipster-kafeer over hele Skandinavia har endret vår oppfatning av hva som er god kaffe. Te har lenge blitt spådd å være den neste drikken som står for tur. Kombucha, eller fermentert te som det egentlig er, dukker opp på stadig flere butikkhyller og restaurant-menyer. Den har tilsynelatende endeløse bruksområder både i mat og drikke. Det finnes også te-infuserte retter, som «Earl Grey»-creme brûlée på The Flying Elk i Stockholm. Men selv om konsumet verden rundt er høyt, er det ikke så mange som har et forhold til hvordan teen de drikker er laget.

Rolig loungemusikk og småprat blir avbrutt av lyder som hellende vann som treffer en kolbe, te som drysses på en vekt, klirring i glass, en teskje som skraper mot porselen og den bestemte lyden en en kopp som settes på tefatet.
Anders Husa

Inne på The Room, Paleet kan man lære mer om tebrygging. Barista og kafésjef Maria Borkala ønsker velkommen. Den rolige loungemusikken og småpraten blir kun brutt av lyder som hellende vann som treffer en kolbe, te som drysses på en vekt, klirring i glass, en teskje som skraper mot porselen og det bestemt klunket fra koppen som settes på tefatet.

Maria Borkala ønsker velkommen

«Vi har ca. 15 typer te – hvit, grønn, sort, frukt- og urtete og Rooibos,» forteller hun stolt. «Vi bruker Newby sin te som vi kjøper i løsvekt og selv sorterer i poser.». Maria foreslår Hibiscus – en fruktig urtete. I baren kan man se hvordan det lages. «Det tar ca. 3 minutter å trekke den og vannet er 95 grader,» forklarer hun. «For grønn og hvit te skal vannet være 75 grader, ellers blir det bitter smak.»

Ekte teblader stammer fra planten Camellia Sinensis, på norsk kalt tebusk, som vokser vilt i Kina og India. Det finnes selvsagt flere varianter av denne planten, og akkurat som for vindruer og kaffebønner vil jordsmonn, nedbør, temperatur og klima virke inn på smaken. De ulike tetypene bestemmes imidlertid av prosesseringsmetoden. Hvit te er blader som lufttørkes umiddelbart etter plukking, grønn te blir dampet (japansk metode) eller ristet i panne (kineisk metode) og beholder fargen fordi oksideringen stopper opp. Lar man derimot teen oksidere blir den sort. Ooolong er en mellomting, delvis oksidert, mens Pu Ehr er fermentert sort te. Sistnevnte var lenge ansett som en billig-versjon, men smakskompleksiteten som kan oppnås gjennom fermentering har gjort den svært ettertraktet.

the-room-paleet

Tedyrking skjer i hovedsak i Asia, men konsumet er verdensomspennende. Det var nederlenderne som første gang importerte te til Europa, men de fleste forbinder drikken med Storbritannia. Britene ville nemlig ta opp konkurransen med Kina som eksportør og startet egen produksjon i India. Engelskmenene har alltid foretrukket sort te, og gjerne med melk og sukker i. Tradisjonen deres med afternoon tea, altså å drikke te sammen med et måltid på ettermiddagen, kom som så mange andre trender fra overklassen. Hertuginnen av Bedford, Anna Maria Russell, ble så sulten midt på dagen at hun inviterte venner på te og sandwich. Snart spredde det seg over hele landet.