På førstkommende lørdag fremføres et av minimalismens viktigste verker «Music for 18 Musicians». Som et utspring fra Oslo Sinfoniettas store oppsetning av verket på Øyafestivalen 2016, har studenter ved Norges musikkhøgskole valgt å sette opp verket selv – men denne gangen i en noe annerledes kontekst. Verket skal fremføres på den gamle kunstner-restauranten Blom på Paleet. Musikk eller mote, det estetiske universet har preget musikk, mote, kunst- og designverden helt siden 1960-tallet. Tord Krogtoft fra Øyafestivalen gir et lite innblikk i minimalismens slagkraft:

Fredag 12. august 2016 fikk jeg for første gang på mine tre år som leder av Øyafestivalen en hel dag med regnvær i Tøyenparken. Kaldt var det også, og min foretrukne gule regnjakke var mer funksjonell enn det den hadde vært de to foregående årene. I et kraftig regnvær fremførte Oslo Sinfonietta Steve Reichs ”Music for 18 Musicians”. Med hetten godt trukket over hodet var lite rom for småsnakk under fremføringen, og publikumet som trosset regnet var svært dedikerte. Disse tolv minuttene var et av mine beste konsertøyeblikk i 2016.

Steve Reich feiret 70 år med verket "Drumming" i 2006. Foto: Hiroyuki Ito

Stephen Michael Reich (f. 1936) er en amerikansk komponist kjent som en av grunnleggerne av minimalistisk musikk. I New York tidlig på 1960-tallet, sammen med kjente navn som Philip Glass og Terry Riley eksperimenterte Reich med musikk basert på repeterende mønstre og komposisjoner uten en tydelig form. I billedkunsten skjedde det samme. Kjente amerikanske navn som Frank Stella, Donald Judd og Kenneth Noland skapte en ny grunntanke: Ingen orden eller overordnet struktur. Skillet mellom skulptur og betrakter ble i stor grad visket ut og kunsten ble en del av utstillingsrommet på en måte den ikke hadde vært tidligere. Men også her var det enkle former og gjentagende mønstre, i moderne materialer.

'Grid Stack' av den amerikanske kunstneren Frank Stella. 1971. Foto: Getty Images

Mote og kunst følger hverandre som vanlig tett, og minimalismen gjør seg gjeldende også her i de samme årene. Jil Sander studerte ved UCLA fra 1962, og flyttet til New York to år senere for å jobbe i magasinbransjen. I denne perioden fikk hun med seg starten på både musikk- og kunstscenen som tok opp i seg minimalismen. I 1967 flyttet hun hjem til Hamburg og startet sin aller første butikk.  Det samme året startet Calvin Klein opp sitt firma i hjembyen New York, og ble etter hvert en av de store minimalistene i moteverden, og kanskje den med størst kommersiell gjennomslagskraft.

I Japan tenkte Rei Kawakubo de samme tankene, og i 1973 startet hun opp sitt merke, Comme des Garçons. Fire år senere startet hennes gamle studiekamerat fra Keio-universitetet, Yohji Yamamoto opp sitt merke Y. Sammen utgjør disse to fortsatt en minimalistisk kraft fra Østen. I 1988 lanserte den anonyme belgieren Martin Margiela sin første kolleksjon under eget navn i Paris. Etter å ha sett Margielas minimalistiske og helhvite show i 1991 bestemte en annen minimalist seg for å starte sitt eget merke – Raf Simons er en selvlært designer, og ti år etter at han startet opp ble han utnevnt til kreativ direktør i Jil Sander. I fjor høst ble ringen ettertrykkelig sluttet, da han ble utnevnt til kreativ sjef i Calvin Klein. Moten er sirkulær, også innenfor minimalismen.

Fra venstre: Rei Kawakubo med Comme des Garcons, Yohji Yamamoto sitt langvarende samarbeid med Adidas Y3 og Raf Simons sin debut for Calvin Klein.

Hva med klærne da? Det handler om rene linjer, silhuett og proporsjoner. Om tekstur og kvalitet, nyanser av sort eller hvitt. Ta på en sort høyhalset genser i finmasket merinoull og en sort bomullsbukse i foretrukket vidde. Voilà, du er nå blitt minimalist. Internasjonalt er Grace Coddington og Phoebe Philo ypperlige eksempler. Her hjemme er det lurt å se Dagsrevyen hver gang Nina Owing er nyhetsanker. Personlig er Steve Reich er motemessig ikke et godt eksempel på minimalisme, han er trygt plassert i en gammelmodig variant av normcore. Men musikken og pulsen i ”Music for 18 Musicians” er det perfekte soundtrack for den minimalistiske stilen. Det enkle er alltid det beste.

Bitte Kai Rand, Shogun bluse, 1 600,-, Bitte Kai Rand

Bitte Kai Rand, Shogun bluse, 1 600,-, Bitte Kai Rand

Aphru, Dina dress, 2 100,-, Aphru

Aphru, Dina dress, 2 100,-, Aphru

Aphru, Marna top, 1.800 ,-, Aphru

Bitte Kai Rand, kjole, 2.000 ,-, Bitte Kai Rand