Martin Eia-Revheim etablerte klubbscenen Blå for snart 20 år siden, han har ledet Kongsberg Jazzfestival, vært orkestersjef i Kringskastingsorkestret – og nå driver han Oslos nye kulturhus Sentralen i Kvadraturen. Om to dager skal han huse Oslo Runway på sistnevnte plattform for andre gang på rad. Vi inviterte den kulturinteresserte mannen på lunsj i matkjelleren.

Sentralen er et samlingspunkt og scene for kulturproduksjon for såkalt sosialt entreprenørskap.
Martin Eia-Revheim

Martin Eia-Revheim ankommer matkjelleren på Paleet med høretelefoner plassert godt over ørene. At musikk er en av hans største lidenskaper er ikke overraskende når man tar en titt på CV´n hans. Han forteller at selv om Sentralen har en del store eventer, slik som Spellemann og P3 Gull, er det de mindre arrangementene som er i fokus.

– Det viktigste vi gjør er summen av de små tingene som ikke har hatt et samlingssted fra før. Det er alt fra små teaterkompanier, en videregående skole som skal sette opp noe, ensembler innenfor klassisk musikk eller samtidsmusikk.

Han presiserer ytterligere.

– Det er mye av de uttrykkene som ikke har kommersiell pondus til å leie seg inn hvor som helst i byen. Sentralen er et samlingspunkt og scene for kulturproduksjon for såkalt sosialt entreprenørskap, sier Eia-Revheim.

Det er en typisk «blåmandag» – formen er redusert etter 14-timers arbeidsdag i forbindelse med Spellemann-prisen som tok hus på Sentralen. Vi sitter på Pizza Crudo. Revheim får lyst på noe asiatisk bestiller Miso suppe og svineribbe fra Sabaki – pizza spiser han ofte nok på Sentralen.

Sentralen åpnet i mars 2016, og har i løpet av det knappe året hatt over 1500 arrangementer. Men det er ikke bare Oslos nye scene, det er også et verksted for kreative krefter og innovasjon. Det sitter omtrent 400 mennesker fordelt på 120 organisasjoner som jobber innenfor kultur i bygningen. Sentralen drives av Sparebankstiftelsen DNB, med Eia-Revheim i spissen. Det ble bygget i 1901 og var opprinnelig hovedkontoret til Christiania Sparebank.

– Det er en haug av begrensinger i 120 år gamle bygg, men vi har klart å lete etter mulighetene og funnet noe som fungerer. Vi har hatt en total renovering av over 12000 kvadratmeter, det har jo vært en stor byggeplass over lang tid.

Denne uken er det Norges motefolk som skal besøke kulturinstitusjonen. Lyden av stiletthæler, tidsriktig musikk og applauderende motepersonligheter skal fylle lokalet som passer utmerket til motevisninger.

– Oslo Runway har blitt veldig bra. Det begynner å skje mye spennende i den norske mote- og designverdenen som fører til at det er mange flinke aktører som trenger et slikt visningssted. Jeg synes Oslo Runway har klart å kombinere de mer kommersielle og etablerte merkene med nye og mer undergrunns-aktører, sier Eia-Revheim og fortsetter:

– Det er noen paralleller i det å jobbe som klesdesigner i et såpass presset felt som det er i Norge, og det og drive festival for litt sær musikk. Derfor synes jeg det er veldig morsomt å ha noe sånt på Sentralen.

I dag har vi flere spiseplasser i verdensklasse, og en oppblomstring av scener og utesteder som har en tydelig kulturprofil.
Martin Eia-Revheim

Siden Revheim åpnet klubbscenen Blå i 1998 – som fortsatt er like relevant i bylivet i dag – har det vært en voldsom utvikling av kulturtilbud i hovedstaden, mener Eia-Revheim.

– De knappe 20 årene er ikke mye i en byhistorisk utvikling. Det er nesten ikke til å tro at det har skjedd så mye på den tiden – det har eksplodert. I dag har vi flere spiseplasser i verdensklasse, og en oppblomstring av scener og utesteder som har en tydelig kulturprofil.

Eia-Revheim nevner i fleng. Han vet hvor man skal gå for å få tak i den beste indiske maten og den mest smakfulle sesambollen. Han har en forkjærlighet for de selvstendige og autentiske stedene. Men det er ikke bare nye steder som har poppet opp i byen som fører til at det kryr av liv de siste årene – også vanene til borgerne har forandret seg.

– Da vi åpnet Blå var det nesten ikke-eksisterende å gå ut midt i uka. Men nå er barer og utesteder fulle av folk som går ut å spiser og drikker i hverdagen. Vanene til folk har endret seg radikalt. Dette har åpnet til flere muligheter, avslutter Eia-Revheim.