OsloStil: Tuva Trondsdatter Trønsdal

Tuva Trondsdatter Trønsdal er utdannet kunstviter og jobber i det nyoppstartede galleriet Rod Bianco, som akkurat åpnet en utstilling med motemerket HAiK. Etter flere år på reisefot til eksotiske destinasjoner i Midtøsten er moteinteressen preget av møter med mennesker istedenfor catwalk trender. Aller helst skal de ha noen skavanker og et «levd» liv.

Stilen min er i hovedsak klassisk, med overganger til et mer eklektisk utrykk. Jeg er veldig glad i å reise, og er mye påvirket av opplevelser og  kulturer jeg besøker. Det er viktig for meg at jeg kan bruke klærne mine både til morgen og kveld, slik at jeg lett kan dra fra jobb til en finere middag.

Det er ikke viktig for meg å følge trender. Det er ikke klærne som gjør deg til en spennende person, men mer hvordan du selv bærer dem og om du føler deg komfortabel. En gjenganger i skapet mitt er slengbukser i alle i variasjoner, og hvite skjorter. Jeg skulle gjerne hatt skjorteskuffen til Colin Firth i A Single Man, som er en av de fineste filmene jeg vet om.

Jeg ønsker at klærne mine skal signalisere at jeg er en veldig imøtekommende person som er lett å ta kontakt med, og det er derfor viktig for meg at ikke alt skal se perfekt ut. Mye klær i dag kan virke mer skremmende og autoritære, og det er ikke noe jeg ønsker å fremme. Jeg har i flere år jobbet for et fransk motehus, og jeg merker at dette har gjort meg veldig bevisst på kvalitet og materialvalg. Samtidig har jeg også blitt mer opptatt av å ikke fokusere på hvor tingene mine er fra, og å ønske det nyeste av alt.

Det er kanskje litt paradoksalt at jeg sitter her med en flott veske fra Louis Vuitton, men jeg synes det er helt forferdelig at vi har kommet dit at vi hele tiden skal dokumentere alt vi kjøper og eier. Dagens vestlige samfunn er med på å skape et kjøpepress som jeg ikke vil stå for, og jeg synes at det er synd at vi skal legge verdiene våre i det materialistiske.

Min største inspirasjonskilde er flotte sterke kvinner. Ingenting er vakrere enn personer som tørr å være seg selv, som er i imøtekommende og står for hva de mener. Man trenger ikke være en klassisk skjønnhet. Jeg personlig synes det er utrolig flott med mennesker som har levd og som stolt bærer sine skavanker etter et innholdsrikt liv.

Jeg lar meg ofte inspirere når jeg reiser og vil trekke frem kunstscenen som en sted med mange flotte kvinner. Etter å ha tilbragt en del perioder i Italia må jeg også nevne eldre italienske damer som blir flottere med årene, og ikke tenker på skjønnhetsidealer og størrelse. Jeg er ikke noe glad i ha idealer, det er så mange av dem, og det blir for dumt når vi alle er så ulike.

Mitt favorittplagg er en omslagskjole i silke med masse mønstre i oker, olivengrønn og fuchsia. Jeg blir nesten alltid litt overdressed når jeg bruker den, men det gjør ingenting fordi den får meg til å føle meg vel. Det siste jeg kjøpte var to hvite skjorter med ulike snitt. Det er kanskje det jeg har mest av i garderoben og det siste jeg trengte. Når jeg handler tenker jeg på å investere i plagg jeg kan ha i mange år fremover. Jeg kjøper heller kvalitet fremfor kvantitet, og det er derfor jeg ofte ikke angrer på plagg jeg har kjøpt eller som har gått meg forbi.

Det siste jeg kvittet meg med var et par alt for høye heler. Det er verken pent å se på eller godt å gå i. Noe jeg mer ufrivillig kvittet meg med var koffertene mine fra helgens Londontur som jeg fortsatt venter på at skal dukke opp.

Av: Fredrik Austad