Iben Akerlie har tatt sakene i egne hender, gitt ut sin første bok og innsett at visse ting er verdt å jobbe for.
Skuespiller og forfatter Iben Akerlie har det travelt om dagen. I september kom debutromanen «Lars er LOL», som nylig ble nominert til Bokhandlerprisen, og hun er allerede i gang med å skrive oppfølger og spille inn en ny langfilm. Vi møtes torsdag ettermiddag på Sabaki for en lunsj som er så sen at den muligens heller mot middag. Hun kommer rett fra filmsettet på nordvestlandet, med nybleket hår og en telefon som er tom for strøm.
«Det høres kanskje falskt ut, men jeg ble forberedt på at når man skriver barnebok så er det noe du gjør for deg selv og de som leser den. Det har gått mye lenger enn jeg trodde.»— Iben Akerlie
Vi skåler for det VG kalte “en humanistisk bragd av en barnebok” og belønnet med terningkast seks. Hun bestiller en sushirett med det mystiske navnet rainbow dragon og forteller om prosessen med å skrive boka om Lars som har downssyndrom og den dumforelska fadderen hans Amanda. Akerlie hadde også et fadderbarn med downs, men utover det er ikke boka selvbiografisk.
-Amanda ser ikke hvordan hun kan kombinere å være fadder for Lars med et sosial liv, og det følte ikke jeg. Det er en intern historie om hvordan man selv opptrer ovenfor det som er annerledes.
–Hvorfor ble det barnebok?
-Si det. Det var egentlig redaktøren min tenkte at min stemme kunne passe et yngre publikum. Han ba meg skrive i førsteperson presens, og da løsnet det. Det er en så direkte måte å skrive på, som jeg tror passer det publikumet.
Idéen til boka vokste frem etter en nedeperiode i fjor høst. Etter flere skuespillerjobber på rad ble det stille. Frustrasjonen drev henne til å skrive, og åtte måneder senere var boka lansert. I etterkant husker hun det som ganske lett, noe som gjør prosessen med å skrive nummer to ekstra smertefull.
– Jeg har en tendens til å bare huske ting som er positivt. Jeg føler at det er litt urettferdig at det ikke går like lett nå. Det høres ut som om det gikk lett forrige gang, men det blir fortalt meg at det var vanskelig.
Hun ler. Hun skal filme en uke til, så bærer det tilbake til København, der hun bor av og på med kjæresten Jakob Oftebro. Der skal hun skrive. Skru ned forventningene til neste bok, for å herde seg mot skuffelse. Hun liker å sitte på den sorte diamant, biblioteket i København, for å slippe unna sosial etikette-angsten ved å sitte på cafe i fire timer med én kaffekopp.
Med den nye boka føyer Akerlie seg inn i rekken av multikunstnere, det nye renessansemennesket om du vil. Jeg lanserer en teori om at alle hopper fra yrke til yrke for å slippe smerten og fallhøyden ved å fordype seg i én ting.
-Jeg er ikke en multitasker, men jeg beunderer de som kan si “dette er det jeg skal gjøre”. De siste årene har det vært litt sånn “hva skal jeg gjøre neste år”? Jeg har lyst til å fortsette i både bok- og filmbransjen, kanskje avansere i filmbransjen. Skrive manus.
Maten kommer på bordet. Tidligere har det vært livsstil fremfor yrke som har fristet; spise og drikke godt, reise, alt man kan tillate seg å gjøre når man har jobbet hardt. Bare at hun ikke så for seg delen om å jobbe hardt. Ingen plan. Mulighetene landet i fanget hennes. Først etter at hun spilte hovedrollen i Victoria for drøye tre år siden har hun utviklet en ambisiøs side og gjort seg noen karrieremessige åpenbaringer. Hun hiver innpå rainbow dragon-retten, som viser seg å være en makirull med litt av alt i.
«Først var det bare noe jeg gjorde, som om noen spurte “vil du være med på cruise”, og jeg bare “ja, gud, det må jeg nesten få til."»— Iben Akerlie
-Å definere meg selv som skuespiller kom etter Victoria. Først var det bare noe jeg gjorde, som om noen spurte “vil du være med på cruise”, og jeg bare “ja, gud, det må jeg nesten få til”. Jeg lærte helt sykt mye, men jeg skjønte ikke alvoret av det før i retrospekt. Hva vil du gjøre med det her? Hva betyr dette for livet ditt? Var det bare en cruise-tur eller vil du at det skal være noe mer?
Nå er hun nøye med å ta vare på prinsippene sine, sette seg korttidsmål og jobbe for dem. Hun planlegger å gjøre «Lars er LOL» til en trilogi. Vi overtales av en ivrig servitør til å dele en brownie med is og salt karamell og snakker om det mest glamorøse vi har vært med på, Iben går av med en knepen seier for å ha vært på middag hos kongen. Jeg spør om hun skal skrive voksenbøker etterhvert.
-Jeg vet ikke. Jeg har noen ideer, men jeg vet ikke om det skal bli film eller bøker ennå. Jeg føler jeg kan sysselsette meg i gode fire år til, og så håper jeg det kommer et nytt cruise-skip og tar meg med et sted.
Tekst: Maja Hattvang | Illustrasjon: Kristopher Hernholm