Christian er en ordentlig Oslo-gutt. Fra Montebello har han «snobbet ned og flyttet et par monopol-stopp ned til Ullevål Hageby,» som han sier mens han ler av egen ironi.
– Da jeg var gutt og spilte fotball var midtbaneskillet litt det samme som Akerselva. Karl Johan var ikke så cred det heller. De siste årene har det imidlertid skjedd utrolig mye i Oslo, og Grünerløkka har i stor grad bidratt til å redusere skillet mellom øst og vest. Nå tenker jeg heller at det finnes en rekke mini-identiteter innenfor ulike bydeler, noe som jo er naturlig ettersom vi strengt tatt kan kalle oss en storby. Pizzaen er forresten supergod. Kommer tilbake hit, assa.
I forkant av sitt siste litterære stunt var han klar over at han ville skape debatt. Han beskriver Oslo som en by i utvikling hvor det er rom for mangfold.
– Se for eksempel hva Sikhene gjør for Oslo med Turbandagen. En genial måte å bryte barrierer og fordommer på. Dette var jo også formålet med Koranens Bokhandel. Jeg er jo ikke muslim og tror heller ikke personlig at Koranen er en hellig bok, men på samme måte som Sikhene har oppfattet at Turbanen oppleves som noe truende kan det samme sies om Koranen. Koranens Bokhandel er vel mitt bidrag til å få Koranen ned fra pidestallen for heller å bli diskutert. Og det bør den definitivt. Den muslimske kulturen er rik. Å ikke forsøke og sette seg inn i deres kultur synes jeg er merkelig når Norge er så mangfoldig som det er.
Som redaktør for Samtiden får han lov til å være både nysgjerrig, ta del i samfunnsdebatten og være både smal og sær.
– Jeg har jobbet som skjønnlitterær redaktør i over ti år. Med Samtiden har jeg gått fra å være en innadvent leser til å trekke ut på gaten for å snakke med folk. Friheten til å gi meg selv et tupp bak for å sette meg inn i nye felt, for dermed å bidra til at andre også kanskje gjør det. Det gir meg noe.