Lunsj Med: Runar Skjerven Eggesvik

Mannen som tilsynelatende befinner seg i kulissene er overhodet ikke usynlig. Med Youngstorget som puppet-dukke er gründeren aktuell med det nye Kulturhuset, bare et steinkast unna der suksessen med samme navn har stått til nå. Stedet som i 2013 ble startet som et temporært prosjekt har etablert seg som en av Oslos viktigste kulturelle møteplasser med hele 4000 arrangementer bak seg.

– Den 25. april åpner Kulturhuset permanent dørene for Oslo i Youngs gate 6. Nærmere 2000 m2 skal fylles med kultur. 8 arrangementer er booket til åpningsdagen. En helt vanlig dag på Kulturhuset.

Runar var med å starte Øya. Og Mono. Og Internasjonalen. Og Oslo Camping. For å nevne noe. Han er en av de fremste pådriverne for å løfte uteliv og kultur i Oslo.

Byutvikling er det Runar og gjengen i Trøbbelskyter egentlig driver med. Sammen med mange andre, som han sier. I all beskjedenhet. Han strukturerer ideer og bringer dem til li

Kontaktpersonen hans hos Ringnes ringer. Han spør pent om han kan ringe opp igjen. Bestiller sliders og snakker om Youngstorget, slik det en gang var.

– Jeg ble aldri rana, men jeg kjenner mange som ble det. En kompis av meg kom ut med kebab i den ene hånda og vekslepenger i den andre, og ble slått ned. Jødekvartalet, som var nedre del av Youngs gate hvor Kulturhuset har flyttet overfor, var også i sin tid ganske belastet. Snart skal det åpne 8 nye matkonsepter i «Youngskvartalet» over gata for Kulturhuset i oktober. Utviklingen har vært enorm. Området rundt Youngstorget har idag over 100 serveringsbevillinger. Det er jo ganske fett.

Den unge, nye kompakte byen er det aktørene som skaper. Aktører som Runar. Han ser sjelden begrensninger. Risiko mener han er nødvendig. Daglig fungerer han som et mellomledd mellom kreativitet og satte systemer. Eller twilight zone, som han kaller det.

-Det er skummelt for en by når risikoen blir å si ja. Det er byråkratiets tristesse i de tilfellene vi som investorer og pådrivere tar den største økonomiske risikoen og de sier nei i redsel for å si ja. Når det å si nei er mye enklere faller gode tiltak gjennom, og det er trist.

Han bor på Grønland. Han er opptatt av byens torg og et bilfritt sentrum. I riktig rekkefølge. Innhold må på plass for å få områder til å fungere. Kommunen må være med på å dra lasset og legge til rette for at godt innhold skal få rom til å vokse. Det er runden. Fra idé og konsept til byråkrati og gjennomføring. Til Kulturhuset.

– Unge folk sitter ikke hjemme for å se på lineær TV lenger. Folk møter folk. Debatten har flyttet seg ut fra stuene våre. Kulturhuset er bygget på prinsippet om dette. At folk skal ha en samfunnsarena å treffes i. Videre skal det for de ansatte vært et bra og ryddig sted å jobbe, vi tror på at Oslo er en storby, og vi skal behandle alle likt. Open source funker ikke bare i den digitale sfære. Det funker også fysisk. I Oslo kommer publikum hvis det er bra, men du vet ikke hvem. Kulturhuset er en plattform og en arena som skal være så bred som overhodet mulig. Det er både vanskelig, utfordrende og moro å jobbe med. 

Maksimal energi er noe av det viktigste for å overleve, i følge Runar. I kombinasjon med en sammenheng mellom innhold og inntjening. Runar kjenner alle. Og alle kjenner Runar, i en eller annen sammenheng. For fremtidens Oslo håper han på en digital forbedring og på den måten enda bedre kommunikasjon.

– Det er mange gode tanker, og det gjøres så vanvittig mye, men det må kommuniseres bedre ut til Oslo. I verden er det mange som ser til oss med det grønne skiftet, men Oslo selv trenger mer informasjon og inspirasjon.

Å engasjere unge folk ser han på som sin egen, og en av Oslos viktigste oppgave i tiden som kommer. Påfyll av unge folk er et must. Overskuddstid er mangelvare hos unge under massivt press, sammen med redsel for å ta risiko.

– De unge må ta plass, og jeg som investor og gründer må gi dem plassen.

Tekst: Redaksjonen | Foto: Stephen Butkus