Lunsj med: Bjørn Eidsvåg

Bjørn Eidsvåg er presis. Eller, han er fire minutter forsinket, men det kan ha noe med at spesifikt møtested egentlig ikke var avtalt på forhånd. Med Sixpence på hodet og et skjerf knyttet godt rundt halsen står han rolig og venter. På forhånd har han via sin manager høflig informert om at han ikke skal spise noe. Han skal i en sen lunsj etterpå.

Hvorfor etterlyser du Jesus?

– Det kan virke som han er totalt borte fra vår tid. Relevansen til denne religionsstifteren er vanskelig å se i vår tid. Det er mange, inkludert meg, som stiller seg spørsmålet om han har en relevans i det hele tatt. Negativt fokus spiser opp det positive når det kommer til religion. Med «Etterlyst: Jesus» la jeg ut på en jakt for å finne ut om dette med religion fremdeles har hold for meg. Om troen er relevant og skaper mening.

Han holder rundt kaffekoppen. Stemmen er rolig og behersket. Innimellom ler han, og et halvveis smil som går litt til den ene siden gir tunge svar en form for letthet. En tilstedeværelse og nysgjerrighet i ansiktet hans avslører at jakten enda ikke er helt over. Higen etter svar på tøffe problemstillinger virker like aktuelt nå som under premieren av forestillingen i fjor høst.

– Jeg har så lenge jeg kan huske slitt med min tro og gått mange runder med meg selv. Jeg kommer fra en lavkirkelig bakgrunn fra Vestlandet. Religion og tro har sånn sett alltid vært en del av meg. Den har vært både avgjørende og streng. I dagens samfunn kan jeg se likhetstrekk til det muslimene i dag ofte blir kritisert for i debatten rundt emner som for eksempel likestilling. Min erfaring er at det tross alt ikke er så lenge siden det var aktuelle temaer også i kristendommen. Vår egen historie ligger mye nærmere enn folk flest vet eller liker å tenke på.

I følge Bjørn står religion i miskreditt om dagen. Overskrifter som handler om angst for homofili, diskriminering og vold setter troverdigheten og det positive på prøve. På spørsmålet om for eksempel det kristne trossamfunnet kan gjøre noe for at religion skal få et mer positivt fokus kommer svaret kjapt og presist.

– Personlig mener jeg kirken allerede har tatt og tar mange gode grep på dette feltet, men at det kunne vært behov for en ordentlig opprydding i teoriskapet. Der er det mye grums. Tanken om helvete er etter min mening et eksempel på nettopp dette. Helvetestanken fungerer som en slags falsk trygghet kirken ikke tør å gi slipp på til tross for at de fleste av oss nå vet fakta. Helvete er ikke et sted vi kan havne. Det er noe vi kan stelle i stand.

«Etterlyst: Jesus» var i utgangspunktet en 70 siders manus med lite fokus på musikk. Det var slik han solgte det inn til Det Norske Teatret. Innen sceneteppet gikk opp var manuset redusert til snaue 2 sider og med et stort rom for sang.

– Det var helt nødvendig. Nå forteller vi en historie som faktisk er noe å fortelle. Prosessen med stykket og forestillingen har vært utrolig lærerik, og jeg må innrømme at det har gjort meg mer ydmyk.

Bjørn Eidsvåg innrømmer at han egentlig har skrevet stykket for seg selv. Han beskriver det som en søken etter noe uhåndgripelig.

– Det finnes ingen gitte svar på slike ting, men jeg mener jeg har funnet svaret og det jeg lette etter. Prosessen med forestillingen har gjort meg mildere og mindre firkantet.  Daglig møter jeg mennesker som vil dele sine erfaringer og delta aktivt i debatten som ble reist i kjølevannet av premieren. Jeg ønsket meg bråk, samtidig som jeg er livredd for nettopp det. Kontrasten mellom å ville bli elsket av alle og ønske å skape debatt er en evig krangel inni meg.

Har du funnet Jesus, eller har Jesus funnet deg?

Bjørn ler av dette spørsmålet. Legger haken i håndflaten og albuen mot bordet. Kaffekoppen hans er tom.

– Jeg kan ikke si at Jesus har funnet meg som en slags utvalgt. Det tilhører ikke min måte å tenke på, men rent filosofisk er det et gøyalt spørsmål. Kommer troen innenfra eller utenfra? Finnes faktisk det rundt oss eller er det oppe i hodet vårt? Mye er skrevet om nettopp dette, men noe svar har jeg ikke. Heldigvis og uheldigvis.

Tekst: Redaksjonen | Foto: Stephen Butkus