Lunsj Med: Sumeet Singh Patpatia

Det er åtte år siden Sumeet tok initiativ til å bygge bro mellom Sikhismen og Oslo. Det er også åtte år siden han sto på Universitetsplassen med et ønske om at nordmenn skulle bli bedre kjent med hans religion og kultur. Turbandagen ble skapt med en visjon om at Oslo skal bli verdens beste by å være annerledes i. Den 22.april går Turbandagen nok en gang av stabelen i Spikersuppa, med kjærlighet og feelgood som viktigste stikkord.

– Når folk kaller meg rar blir jeg glad. Jeg vil jo være rar. Normal er jo så ufattelig kjedelig. Men, for å svare på spørsmålet ditt om hvordan det var å vokse opp på Oslo vest som én av tre på skolen med en annen etnisitet, så var det uproblematisk for meg. Jeg har alltid likt å være annerledes, og jeg er stolt av identiteten min. Folk har alltid tatt meg godt imot.

Før vi har rukket å sette oss ned har telefonen hans ringt fem ganger. Meldingsboksen hans ser full ut, og han skriver e-post samtidig som han tar av seg jakke og bestiller mat. Sushi.

– Jeg prøver jo å spise mest mulig vegetarmat. Med det kommer noen trappetrinn jeg kontinuerlig jobber med. Sånt skjer liksom ikke helt over natten. Sikhismen er bygget opp litt på samme måte. Trinnvis og personlig for hvert enkelt individ. I praksis kan alle bli en del av Sikhismen, og det er ikke opp til meg eller noen andre å dømme folks personlige forhold til religionen.

– Ordet «Sikh» betyr elev. Sikhismen er en av verdens yngste religioner og vokste frem på 1400-tallet i India. Våre guruer og veiledere formet Sikhismen som et motsvar til klasseskiller og kastesystemer. Det bygger på å hviske ut forskjeller, og var en reaksjon på hvordan samfunnet var bygget opp. Derfor heter for eksempel alle mannlige Sikher Singh til etternavn, og alle kvinnelige Kaur. Etternavnet ditt skal ikke si noe om hvilken kaste du er født inn i slik som det var i gamle India. Alle er like i Sikhismen. 

Det er ikke vanskelig å få Sumeet i prat. Det går egentlig av seg selv. Innimellom får han lurt inn en Sushibit eller en kjapp telefonsamtale. At han om få dager skal lede over 200 frivillige gjennom Turbandagen for åttende år på rad, er vanskelig å tro ved første øyekast. Han er en person som ser vanvittig snill og rolig ut. Når han snakker, gestikulerer, og forklarer kommer motsvaret. Han er alt annet enn zen, med en lysende telefon og hundre punkter på to-do listen hengende over seg.

– Min identitet har alltid vært min styrke. Samtidig har jeg jobbet med mange unge som sliter med å bevare identiteten sin. Min kamp og bidrag til annerledeshet handler ikke om å få flest mulig turbaner ut i gaten. Jeg brenner for at unge idag skal få lov til å ha identiteten sin i ro, og at de skal synes annerledeshet og mangfold er noe kult og noe å være stolt av.

En vanlig misforståelse er at Sikhismen er en forlengelse av Hinduisme eller Islam. Det er den ikke. Religionsfrihet og likeverd er viktig. Alle kan bli Sikher.

– Det er moderne konsepter og en åpen religion du selv bidrar til å definere. Grunnpilarene i Sikhismen er meditasjon, det å dele med andre og hardt og ærlig arbeid. Alt dette er elementer som bidrar til at samfunnet går videre. Det er en tidløs filosofi. 

Tilbakemeldingen på Turbandagen er stort sett, eller nesten utelukkende positiv. Nytt for Turbandagen i år er en designdugnad, besøk av en internasjonalt kjent kunstner og en vegg på den nyetablerte mathallen, Vippa. Engasjementet er bredt og tungt. At Oslo kan gå i front som en by som hyller annerledeshet får Sumeet til å se stjerner.

– Turbandagen er en dag norske Sikher spanderer på Oslo og Norge. Jeg blir inmari stolt over engasjementet som skapes av alle de fantastiske menneskene som er med på dugnaden. For Turbandagen er en svær dugnad. Vi søker ingen midler og alt baserer seg på frivillig arbeid og samarbeidspartnere som brenner for det samme som oss. Jeg gleder meg vanvittig til årets turbandag. Hvor fett hadde det ikke vært å gått frem som annerledsbyen og landet hele verden kan se til?