Oslostil: Alexander Fallo

Alexander Fallo (31), jobber som tekstforfatter i det digitale mediebyrået Zeppelin, men er nok mest kjent som poet på Instagram for de aller fleste. På @alexanderfallo sin profil dukker det daglig opp både lengre og korte dikt om vanskelig kjærlighet, samtiden og rett og slett det å være menneske.

Stilen min er inspirert av dansk streetwear. Behagelige klær i fargene grå, blå og sort er gjengangere i kompisgjengen, og det er mye å se av det danske merket Norse Projects. Når det kommer til skillet mellom jobb og fritid glir det rimelig sømløst over i hverandre. Jeg prøver å gå i klær jeg kan bruke til begge anledninger, men det kan hende jeg tar noen ekstra grep om jeg skal i et viktig møte. Jeg liker godt smykker, som kjeder og ringer, og på føttene har jeg Vans og Adidas Campus.

Det jeg ønsker å signalisere med stilen min er vitalitet, seksuell autonomi og omnivor kosmopolitt.

Et stilforbilde jeg ser opp til, er pappa. Han kjøpte alltid produkter med god kvalitet: det var bukser til flere tusenlapper fra et eller annet rart herremerke, eller luksuriøse skinnsko, til mammas store fortvilelse. Jeg husker en tur til Paris, da han under en spasertur på avenyen stakk kjapt innom lærforhandleren Bally, for så å komme ut tjuetusen kroner fattigere. Han hadde lært alt han kunne om klær fra min oldefar som var skreddermester og satt stor pris på kvalitet. Jeg prøver så godt det går å følge denne tradisjonen, og håper at tankegangen i hvert fall er til stede.

Det jeg ønsker å signalisere med stilen min er vitalitet, seksuell autonomi og omnivor kosmopolitt. Omnivore- hypotesen eksisterer i kultursosiologien og hevder at de dominerende sosiale lag først og fremst er kjennetegnet ved sin blanding av konsum innenfor høy- og lavkultur, fremfor eksklusivt fokus på høykultur, slik er tidligere var vanlig å tro.

Et favorittplagg er vanskelig å velge da jeg eier veldig mange like plagg: svarte jeans, hvite t-skjorter og grå college-gensere. Jeg har en skinnjakke fra Rick Owens som jeg kjøpte brukt av en kompis. Denne er jeg veldig glad i, og det sier jeg ikke bare fordi den var veldig dyr.

Inspirasjon er vanskelig å få tak i, men jeg venter aldri på at den skal komme til meg. Ser jeg en fin film, et teaterstykke, en danseforestilling eller leser en bok kan det inspirere meg til å skape noe. Jeg synes det er kult å se venner jobber hardt med sine egne prosjekter- og som etter lang tid høster resultater. Jeg blir inspirert av folk som gjør sin egen greie, og som ikke bare tar en master på Blindern fordi det er noe de føler de må gjøre. Det er kult med dem som starter opp noe selv, eller som jobber med noe utenom dagjobben sin. Jeg blir inspirert av mennesker som gjør det de elsker.

Hvis jeg skulle velge en tidsepoke og et geografisk område hvor jeg ville levd… Jeg så filmen ”The French Connection” på kino og jeg synes narkobransjen på 70-tallet hadde en helt egen spesiell klesstil som var inspirerende. Jeg ville ikke kledd meg slik nå, og hadde aldri bosatt meg i Marseille, med mindre jeg fant meg en rik og vakker narkodynastiarving. Hver epoke har vel sin sjarm? Fine dresser er og blir fine dresser.

Det jeg craver for øyeblikket er et par sko som passer til sommeren, og tid til å lese en ny bok jeg har fått. Boken heter ”Dammyr” av Victoria Kielland. Jeg skulle gjerne hatt en rolig langhelg; så svaret er vel rett og slett at jeg ønsker mer tid.

Mine topp tre sanger som jeg hører på for øyeblikket er ”2007” av Vinter, ”Views” albumet til Drake og alltid Håkan Hellström.

Hvis jeg hadde én ekstra time i døgnet tror jeg at jeg hadde fortsatt i samme spor som tidligere. Jeg tror jeg ville satt av en ekstra halvtime til sønnen min og en ekstra halvtime til trening.

Av: Fredrik Austad