Som tidligere dramaelev har Hege Golf (33) alltid hatt en fasinasjon for kultur og estetikk. Selv mener hun at hun kanskje har vært litt for lenge i motebransjen.
Som tidligere dramaelev har Hege Golf (33) alltid hatt en fasinasjon for estetikk og alt det kulturelle miljøet har å by på. I dag sjonglerer hun mellom livet som tobarnsmor på Bestum, PR-ansvarlig for det norske merket- og agenturet Holzweiler, og som tusenkunstner hos modellbyrået Team Models.
«Mitt råd er å ikke prøve å være som alle andre når du har muligheten til å være deg selv. »— Hege Golf
Jeg har i alle år fått høre at stilen min er litt quirky, og jeg håper ikke at jeg har mistet dette med årene. Hvorfor skal man være kjedelig når man kan ha det gøy? Mitt råd er å ikke prøve å være som alle andre når du har muligheten til å være deg selv. Mamma var alltid litt skeptisk til klesvalgene mine i ungdomstiden og kunne ofte si ”Hege, du skal vel ikke gå slik?”. Jeg gikk på dramalinjen på Nissen, og var en veldig kreativ ungdom. En gang hadde jeg på meg pappa sine Cherrox fra 80-tallet i størrelse 42, sammen med et par strømper og et glitterskjørt i rosa. Jeg subbet meg gjennom skoledagen, men følte meg utrolig kul.
Jeg ønsker å signalisere med stilen min at jeg er en morsom person. Jeg har aldri kledd meg spesielt sexy. Å gå i kjole har heller ikke vært min greie. Kjæresten min, som er litt enklere i klesveien enn meg, kan fort bli frustrert når jeg finner frem noe litt utenom det vanlige. Hvis han sier at jeg ser fin ut, hender det ofte at jeg går i skapet for å lete etter den ene detaljen som gjør antrekket litt mer lekent.
Jeg har ingen spesifikke stilforbilder. Jeg surfer tilfeldig på nett og Instagram, og blir oftere inspirert av kule detaljer i et antrekk fremfor én spesifikk person. Ting rundt meg i hverdagen min inspirerer meg. Det kan være alt fra et ballettstykke jeg så da jeg jobbet som stylist i Stockholm, til hun gamle damen på gaten som bærer en funky veske jeg gjerne skulle hatt selv.
Hvis jeg skulle valgt å leve i en annen epoke og på et annet geografisk område måtte det blitt Sør-Frankrike på 60- og 70-tallet. Jeg har alltid likt lekenheten til designerhus som Miu Miu, Prada og Marni, som tar mye inspirasjon fra denne epoken. New York kunne også vært et kult sted å bo, men jeg tror det blir litt for vilt for meg med den store mengden narkotika som florerte rundt på denne tiden.
Mitt favorittplagg er et par vintage bukser fra Levis som jeg ikke klarer å gi fra meg. Buksene er alt for store og veldig hullete, men fortsatt klare favoritter i garderoben.
Når det kommer til ting jeg angrer på at jeg ikke kjøpte er det en del gull fra MA Vintage som jeg har latt passere. Jeg husker spesielt en sølvveske fra YSL og en grønn clutch fra Prada med stener, som jeg synes var utrolig fine. Man blir mer økonomisk når man får barn, og jeg har ikke lenger samvittighet til å bruke så mye penger på meg selv.
Jeg føler meg mest hjemme i Oslo. Jeg har tidligere bodd i Stockholm i fire år, og det tok meg en del tid før jeg begynte å like byen. Når jeg først flyttet tilbake til Norge gikk jeg rundt i Oslos gater og smilte i et helt år, fordi jeg hadde savnet byen min. Når det kommer til mote var svenskene veldig stilige, men også veldig like. De hadde egne retningslinjer ut i fra hvilken gjeng de tilhørte. Her i Oslo synes jeg vi har et mer individuelt utrykk.
Jeg er ikke en typisk musikkjente, men skal jeg sette på en sang bli det fort en gammel popklassiker eller en boybandlåt. Jeg har også et nært forhold til svensk musikk som stammer fra tiden jeg bodde i Sverige. Når vi er hjemme pleier det som regel å være kjæresten min som viser meg det nyeste på musikkfronten. I det siste har jeg blant annet hørt på de nye albumene til Frank Ocean, Kanye West og The Weekend.
En kulturell opplevelse som har inspirert meg var da jeg bodde tre måneder i Amsterdam. Det er den fineste og meste romantiske byen jeg vet om. Jeg vil også trekke frem teaterstykker og filmer som en stor inspirasjon. Jeg er en gammel teaterelev som har vært litt for lenge i motebransjen, og blir fort trukket tilbake til scenen. Jeg lar meg inspirere av kostymer, tolkninger av forskjellige roller, og hele teateratmosfæren.
Hadde jeg hatt en ekstra time i døgnet ville jeg brukt den på å treffe venner jeg ikke har sett på lenge. Jeg kunne også tenke meg å ta noen kreative kurs, kanskje studere, eller dra mer på teater. Den siste timen ville jeg dedikert til den kreative Hege som gikk på dramalinjen på Nissen.
Av: Fredrik Austad