OsloStil: Lasse Fløde

Stilen min – mer enn noen gang reflekterer min generelle estetikk. Arbeidet mitt er ganske minimalistisk og rent, samtidig som jeg prøver å finne et distinktivt element som bryter opp det hele. Jeg har mye gode baseklær i blått, grått, sort og hvit, men jeg tror jeg kan bli flinkere på å utfordre meg selv.

Jeg har vært innom en indierock periode med Converse på beina, og senere en salgs gategutt-versjon av meg selv da jeg bodde i London. Da jeg gikk i lære hos en eldre fotograf ble jeg til stadigheter minnet på at fotografen ikke skal ta fokuset bort fra objektet. Han gikk alltid i grått, og jeg har nok blitt påvirket av dette. Det er viktig for meg at det er bildene mine som får mest oppmerksomhet, og ikke stilen min.

Jeg ønsker at ikke at klærne mine skal signalisere moteinteressen. Jeg har ikke behov for å at menneskene rundt meg skal tenke ”fy søren for en fet stil du har”, men heller ikke at de skal tenke det motsatte og tro at jeg ikke har peiling på klær. Jeg kler meg ikke annerledes på jobb enn hva jeg gjør til hverdags. Dersom jeg har en dag med hjemmekontor, så kler jeg meg som om jeg skulle gått ut. Det hele tror jeg handler om måten man ter seg på og føler seg. Jeg henter inspirasjon fra de italienske «la bella figura»,  hvor italienerne fra tidlig alder lærer hvordan de skal fremstå, og alltid utstråler en viss eleganse.

Det inspirerer meg når jeg møter mennesker som har en autentisk og ekte pakke, både når det kommer til  yrket deres og på et mer personlig plan. Ingenting er så attraktivt som en skikkelig nerd, en som er utrolig interessert i faget sitt. Jeg har akkurat åpnet kontor i København og synes «københavnerne» er veldig flinke til å være bevisste på måten de kler seg og oppfører seg. Jeg henter mye inspirasjon når jeg reiser og når jeg møter flinke folk på jobb.

Jeg har ingen stilforbilder, men jeg prøver å følge med på hva som skjer generelt i bransjen. Dette føler jeg er et ansvar som kommer med jobben min, og jeg plukker heller opp små ting fra forskjellige inspirasjonskilder enn å følge en person slavisk. Instagram synes jeg er fint å følge med på, men man må også være flink til å sortere all informasjonen og finne det man liker. Om noe er bra eller dårlig er jo subjektive meninger, og det er jo hva som oppgjør vår personlige stil.

Hvis jeg skulle velge en annen epoke å leve i og et geografisk område ville jeg valgt Sicilia på 1920-tallet blant gangstere og mafiosos. Jeg husker at da jeg var 12 år og besøkte Italia for første gang, bestemte jeg meg for å bli gammel som en ekte italiensk mann i dress. Jeg skulle rusle rundt og drikke sterk espresso, hilse på den lokale kjøpmannen og sitte i parken hele dagen.

Da jeg bodde i London jobbet jeg på en kaffebar hvor vi hadde en eldre italiensk mann som kom innom daglig. Han gikk alltid i dress, og når jeg så han komme over veien gjorde jeg klar en espresso. Han pleide å flippe to pund på disken, takke for kaffen og så dra videre. Jeg liker den italienske elegansen, som nesten kan gå over i arroganse, som det virker som alle gutter har blitt lært opp til å ha når de var yngre. Å bo i Italia som gammel er en drøm jeg har hatt lenge og den følger med min generelle fascinasjon for landet.

Favorittplagg for meg varierer med tanke på sesong. To plagg som går igjen er bomberjakker på sommeren og frakker om vinteren. Jeg har en ganske enkel stil, og kombinerer det gjerne med et signaturplagg, som fort blir en jakke jeg synes er ekstra kul.

For meg er det mer slik at jeg bruker plagg mye i en periode, og kjøper jeg hvite sko så går jeg med dem til sålene er utgått. Mot slutten av levetiden er de som oftest ikke så hvite lenger, og bærer preg av sykkelolje og øl etter en lang kveld på Angst.

Av: Fredrik Austad