OsloStil: Vetle Emile

Vetle Emile Majambere (22) er på sitt første år på klesdesignlinjen ved Kunsthøyskolen i Oslo. Han lar seg inspirere av sterke identiteter som Yohji Yamamoto og Ian Connor, og ønsker at flere i Norge skal tørre å utfordre seg selv i måten de kler seg på. Forrige uke presenterte han arbeidet sitt, da KHiO inviterte til studentvisningen ”Hvit visning”.

Jeg vil beskrive stilen min som veldig allsidig. Antrekket jeg har på meg avhenger av hva som inspirerer meg for øyeblikket, og ulike kombinasjoner jeg setter sammen i hodet om morgenen. Èn dag kan jeg gå kledd som en åtti år gammel mann, mens neste dag kan jeg minne mer om enn yngre skolejente. Jeg liker å utfordre meg selv, og å flytte grensene mine.

Jeg ønsker å overraske andre med stilen min, men ikke nødvendigvis signalisere ett spesielt uttrykk. Jeg føler mange nordmenn har et veldig låst tankesett på hvordan de skal kle seg, og ser på det mer som rutine enn at de kan vise hvem de er gjennom antrekket sitt. Da jeg var yngre var jeg ganske drøy i måten jeg kledde meg på, og var veldig inspirert av Lil Wayne. Selv om han hadde på seg mye rart, så funket det fordi det var en del av identiteten hans. Hvis man kan klarer å mikse personlighet og klesstil inn i en genuin pakke, så tror jeg at man kan føle seg komfortabel i det meste.

To stilforbilder jeg har er Yohji Yamamoto og Ian Connor. Yamamoto liker jeg spesielt godt fordi han er så bevisst på valg av materialer. Kolleksjonene hans har en letthet ved seg, samtidig som han klarer å skape volum og fylde. Ian Connor fremstår som utrolig sterk uansett hva han har på seg. Jeg føler at man kan se en helhet i alle bilder av han, en genuin identitet som skinner gjennom. Jeg vet det er mange som hater på han, og synes han er en drittsekk, men jeg mener man skal respektere ærligheten. Det er nok mange som ønsker å gjøre det han gjør, men som bare ikke tør selv.

Den nye kulturen vi ser vokse frem i Oslo inspirerer meg. Som art nouveau for hundre år siden, ser vi folk som skiller seg ut, og ikke velger å følge trender eller runway looks slavisk. Akkurat nå er jeg veldig glad jeg er i Oslo. En annen ting som inspirerer meg er stygge blikk. Hvis man velger å gå en alternativ vei i klesstilen er det lett å få negative blikk fra mer tradisjonelle mennesker på gaten. Jeg tenker at det som kunst, man ønsker en reaksjon på godt og vondt. Hva er vitsen med å skape om ingen sitter igjen med en følelse av å blitt berørt?

Hvis jeg absolutt måtte velge en annen epoke og et annet sted jeg skulle bosatt meg måtte det blitt New York på sent 70-tallet. Jeg er veldig interessert i musikk og poesi, og det var på denne tiden at hip hop hadde sin oppstartsfase. Musikk og poesi ble kombinert med rytme, og man startet med sessions hvor aktører samlet hverandre for å konkurrere, men også la seg inspirere. Jeg føler at mye av det samme skjer her i Oslo for øyeblikket. Lokalsamfunnet begynner å få sine forbilder, og vi ser at ett eller annet begynner å forme seg.

Jeg føler meg mest hjemme i Oslo. Jeg er opprinnelig fra denne byen, men har vokst opp i Moss. I løpet av det siste året har jeg truffet veldig mange mennesker som inspirerer meg og som jeg har fått gode relasjoner med. Så lenge jeg har disse personene rundt meg, føler jeg meg hjemme.